Fjellsiden. Her har bergensere gjennom historien kjempet om plassen for å bivåne Vågen og byens drama. Og mellom historisk småhusbebyggelse og 5 ærverdige lærervillaer har en gammel garasje veket plass for en liten nykommer. En liten rakker som sniker seg inn i villahagen, underordnet villaene, men likevel en stolt representant av sin tid.

Avtrykket er tilpasset tomtens avgrensning, kun ett hjørne er vinkelrett. Hovedformen tar opp den nøkterne karakteren fra arbeiderboligene nedenfor, med enkel vestlandskledning og halv- valmet takform.

Fargen er den historiske klassikeren dodenkopf, et respektfullt nikk til den flotte blodbøken som måtte felles.

Huset er litt hemmelighetsfull mot veien, men bak en beskyttende bod venter en varm velkomst med inngang av oljet eik og et lite rundt gløtt fra mesaninen. Desto mer djerv er grepet mot byen: Et 8 meter langt skyvevindu fanger utsikten fra Ulriken til Askøy og trekker Vågen inn i stuen. Og der blir man stående og glo. For en slik opplevelse får man dessverre ikke gjennom et sprossevindu. Samtidig er vinduet løftet nok til at privatliv er ivaretatt, kun fuglene ser inn. Inne er vegger, gulv og tak av ask, og gir en følelse av en massiv tre-kloss hvor åpninger er karvet ut for å slippe inn lys og gi plass til trapp. Fra kjøkkenet sniker man seg ut på en liten plass i skråningen med sol til middagen er fortært, hvorpå man trekker ned i nedre etasje, en intim hule med soverom og inntrukken uteplass som ingen kan se.